ADHD og Hakuna Matata

N om dagene er det ikke s mye spennende som skjer her i Afrika. Jeg har falt litt til ro og tatt Afrikas sirup tilvrelse inn over meg. Afrikanere jobber ikke fortere om de s fr en rakett opp i rven s da hjelper det ikke at jeg str og roper heiarop ved siden av dem. Enkelte ganger kan det vre utrolig deilig ha den litt gi faen holdningen, godt for ADHD personligheten min, andre ganger s kunne jeg spist ret til noen av disse folkene. Her sitter jeg p restauranten og er ihjel sulten, og ja, nr jeg blir sulten s er det faktisk fare for liv og lemmer. Det frtser i munnen p meg og jeg er klar for hva som helst. Menyen blir skummet gjennom fram til jeg ser burger eller kebab (nr jeg er sulten er det bare junk food som teller) og er klar for bestille. Det gr kanskje fem minutter og jeg er elektrisk og venter p kelneren. Hvor ble dama av? Er det hun str der utenfor og prater med fuglene, eller var det hun som nettopp gikk p den bussen som humper av grde med treogetthalvt hjul? Jeg mener det...jeg forstr ikke hvor akkurat min kelner blir av! For jeg kan love deg, det er nok folk som jobber der (har sett opp til 14 stk i en restaurant med to bord) men ingen av de er interessert i ta min bestilling. Jeg har tydligvis ftt tildelt min heltinne denne kvelden og hun er missing in action. Etter mye mer tlmodighet enn jeg har s klarer jeg endelig f dama til ta bestillingen min om ett glass vann og en gigantisk burger med alt tilbehr du kan tenke deg...kjr p, dette blir tydligvis mitt siste mltid. Man teller ikke kalorier p ddsleiet....


To dobesk, en mail, 16 runder p facebook og en vannflaske senere sitter jeg fremdeles og venter p det som jeg n tenker som mitt himmelske mltid. Heltinnen har n forlatt jorden og forventer ubegrenset mat i Vallhall (jeg s Thor p tv?et i gr, dermed denne assosiasjonen). I det jeg er sikker p at restaurantet har gtt konkurs og noen bare glemte si det til meg s detter maten ned p bordet og kelneren ser p deg som om du er gal nr du sier at du synes dette gitt litt tregt. Tregt?!?! Du fr jo middag fr solen soloppgang s du br vre meget s fornyd. Jo takk skal du ha mumler jeg mens jeg jafser i meg Afrikansk okse (eller er det geit? Kanskje hne? Hvem vet...).

Samme holdningen gr gjennom hele befolkgningen og dette kan stresse en liten fjert som meg. Nr man spr noen om hvor lang tid det tar kjre fra A til bermte B s kan du f svar about 5 minutes s avbryter sidemannen og sier no, no, no 45 minutes...makes sense!! Og det verste er at de snakker om akkurat samme plassen. S jeg vet aldri hvem jeg skal stole p, men hiver meg i en taxi og angir destinasjon. 100 Ghana cidis blir foresltt av sjfren, noe som gjr at jeg m fram med de ikke ekstisterende prute egenskapene mine. Jeg hadde nettopp snakket med noen som hadde kommet seg samme sted for 25 Ghana Cidis og da hadde sjfren ventet p han mens han surfet. Jeg foreslr 15 og mannens kjeve detter...90...jeg fler vi har en lang vei g....20 and you wait for me....nope 90 and I wait for you...n vet jeg ikke lenger om jeg vil at hans skal vente p meg lengre, litt creepy fyr som ikke belnner prute egenskapene mine. Jeg sender fyren av grde og sier nei takk, setter av grde til fots for finne ny taxi. Mannen ligger bak i rven p meg, 85 Ghana Cidis, nei, takk sier jeg. N er det blitt personlig, han fornrmet prutingen min, vi har ikke lengre noe snakke om. Jeg forsker tappert f tak i ny taxi, men n synes jeg er alle er usmakelige og jeg vil ikke lengre prute. Verden faller ofte litt sammen slik nr jeg m jobbe s hardt for en taxi. Jeg begynner savne Norge der takstameteret flyr p i det du vinker til taxien og du m betale for nyse. Jeg vil ha noe fast forholde meg til, ikke mtte jobbe for hver bidige tur! S jeg ringer Francis...Francis er en bekjents taxisjfr (nr man finner en man liker m man bare tviholde p dem). Francis forstr ikke s godt engelsk s han gr med p 30 GC for kjre meg til Busua og tilbake. Dette er jo mellom 5 og 45 minutters tur alt ettersom hvem du snakker med s 30 skal vre rikelig uansett. Nr Francis kommer, etter at jeg har mtte riste av meg den forrige taxi sjfren som fremdeles forflger meg, s innser jeg at han ikke har forsttt hvor det er jeg skal nr vi snakket over telefonen. Men Miss...Busua is very far...30 is very cheap. Joda tenker jeg, gode forhandslings skills Francis, men jeg lar meg ikke lure. S jeg sitter der med steinansiktet mitt og forlanger komme av grde. Etter en time i 70 km i timen s ankommer vi alts Busua og jeg har litt drlig samvittighet...tanken til francis minsket betraktelig p denne turen. S n har jeg ikke hjerte til la mannen vente p meg mens jeg surfer s jeg ender opp med bare traske to minutter p stranden for s kjre hjem igjen...what a miss...

Etter en samtale med en innfdt senere s kan hun fortelle meg at alle er vandt il vente og at sjfren antagligvis ikke hadde hatt noe imot bare sitte p stranden i noen timer mens jeg surfet...thats life here...Hakuna Matata...

3 kommentarer

Mia

24.mar.2012 kl.12:00

Utrolig fine bilder - virker spennende vre i Afrika og se en helt annen kultur!

lineinspirasjon

24.mar.2012 kl.12:26

Hei! Jeg er bitt av de samme basillene som deg, reisebasillen og treningsbasillen. Heldigvis s er ingen av de farlige, s vidt jeg vet...N er jeg ogs heldig og jobber med trening (idrettslrer) og har jobbet litt utenlands (sprkreiser, lrer i Tanzania) pluss at jeg fr jobbkurs, reiser eller lignende tilbud i utlandet en gang imellom (Spania, Hellas, Portugal, Usa).Ellers reiser jeg, s ofte som mulig, rundt iverden... Fortsatt lykke til med trening og opphold i utlandet. Ps! Forstr det slik at du har Norseman som ml, da er du beintff!

Kristian

24.mar.2012 kl.18:14

Hey!!!!!

Fliiiiink nina;)

Det er artig og lese om hva du driver med.. Hehe.

Send meg en Mail, s avtaler vi en skype date:)

Du har Mail og tlf nummer mitt?

K

Skriv en ny kommentar

GhanaDama

GhanaDama

30, Bergen

online akkurat n Kiropraktor som liker en utfordring. Bor i Takoradi, Ghana og blogger om livet her.

Kategorier

Arkiv

hits