Er jeg den eneste?!?

Jeg lurer p om jeg er den eneste? Ved mange anledninger har jeg mtte sprre meg selv om dette er bare meg eller om jeg har flere sstre der ute som kan slite med de samme tingene som meg. Har du noen gang hatt en slik tanke? Jeg har ett glimrende eksempel fra i dag morges da jeg var ute og prvde jogge min frste 10km her i Ghana. Jeg tvinnet pulsmler rundt ribbeina, klsset p meg Garmin klokken (som jeg forresten klarte delegge blue tooth stikken p etter fire dager, er det bare meg som klarer slikt?), og tok p meg en lpeshort som jeg ville skulle vre kort nok til at jeg skulle f litt utbytte av solen ogs. Jeg har enda ikke klart f huden min til mrkere enn falmet hvitmaling, men jeg jobber med saken. I lette steg jumpet jeg ut porten p hotellet, etter ha innstendig bedt betjeningen om en ny madrass...har hatt ca tre timers svn de siste dagene, og kjrte p musikk p rene. Jeg har n funnet ut at jeg er trygg nok p veiene til hre p musikk p joggeturene mine og synes det er en kjempebonus at jeg dermed ikke hrer alle rope Bleikfis etter meg.

Det var frst etter 20 minutter krisen oppstod...dette er pinlig alts...men en kombinasjon av svette/salt og sand fra veiene her slo seg sammen og saytte omtrent fyr p lrene mine. Her snakker vi innside lr, som tilsynelatende er s store at de knisser mot hverandre nr jeg jogger, begynte skrike om smerte s jeg trodde jeg skulle miste huden. For alle som jogger litt vet at 20 minutter av en jogg er langt ifra nesten ferdig nr man skal 10 km. I begynnelsen s tenkte jeg med meg selv at dette kom til g over, det var bare dra ned lpshortsen litt, men tror du den holdt seg der? Neida, den klatret som en annen bavian og jeg endte opp med mtte ta meg i skr***** hele tiden for dra shortsen ned. Jeg var fullstendig klar over at det var fremdeles 40 minutter igjen av turen og at dette kunne bare bli verre, men ikke f***en om jeg skulle stoppe. Om lrene er s store at de gnisser mot hverandre s hjelper det hvertfall ikke stoppe...s jeg lp lengre. Jeg bannet for meg selv der jeg mtte bye meg framover (grasist) mens jeg sjekket om jeg hadde bldende brannsr...kunne sverge p at jeg kjente at det rant nedover lret, men det var heldigvis bare SALT svette som skulle bort p sret for minne meg p min egen idioti. 40 minutters jogg med sviende sr gir deg tid til tenke...og det eneste jeg kunne tenke p er at jeg visste at dette kunne skje. Jeg har nemlig prvd g hjem fra stranden fr ogs og gtt p meg samme srene fr...er det bare meg? Kan man punktslanke innside lr? Hva gjr andre jenter, har dere opplevd dette? Jeg vurderte om det kunne vre smart smrre p vaselin i framtiden, eller om huden ville bli herdet etter dagens kt. Jeg mener, dette er sikkert ett pinlig tema, men for svarte, er det bare meg som opplever slike ting?!?! N gr jeg som en annen idiot her og svinger beina rundt det andre lret for at jeg ikke skal gjre ting verre. Kjempe sexy og ser ikke dumt ut i det hele tatt. Det var i grunnen bare dette jeg trengte her nede. Obrino som gr som hun har ftt en stokk opp i rven...det er mitt nye afrika navn.

Nr disse tankene slr meg s lurer jeg fort p om det er andre ting som bare jeg opplever eller om det er andre der ute som meg. Episoden om den dagen jeg skulle gjre meg vakker for min kjre og tenkte jeg skulle lage flotte krller p meg selv (har alltid hatt lyst p deilige korketrekker ala dama i Coyote Ugly!) sitter friskt i minnet. Vi var invitert ut p middag med firmaet hans og jeg var ivrig p gjre ett godt inntrykk. Med god tid fr middagen satte jeg kontakten i krlltangen og smilte fornyd til mitt eget speilbilde da jeg endelig skulle ta litt vare p meg selv...gjre noe ekstra. Jeg fikk kjempet en kam gjennom hret og klippet ut tuggene (ok, kanskje det ikke var s dramatisk) og gjorde meg klar for at frste lokke skulle produseres. Det ble kammet, rullet og man kunen se dampen steame opp fra mitt blonde hr. Lukten av svidd hr ble ikke tatt som ett faresignal heller som et tegn p at noe var i ferd med skje og jeg skulle bli vakker. Da jeg aldri har gjort dette fr og ikke vet hvor lenge jeg skal holde det, hvordan jeg skal holde det eller hvordan man skal dra hret ut fra krlltangen (dette str ikke i instruksjonmanualen hvordan dette gjres!!) s lot dessverre frste gull-lokk vente p seg. Hret datt heller livlst ned med en aldri s liten stiv krll helt nederst i enden, jeg var ikke akkurat gniten p hrsprayen, og frustrasjonen poppet fram. Men ikke sren om jeg skulle gi meg...neida, her skulle det krlles. Jeg grep tak i neste hr tugg, sprayet og rullet...s skjedde katastrofen. Krlltangen klarte vri seg ut av hendene p meg (jeg kan ha surret ledningen ca fire og en halv gang rundt nakken p dette tidspunktet) og falt rett ned p brystet. Lukten av svidd hr ble erstattet med stekt bacon. Jeg kjente huden flamme opp og forbannet meg selv. Men siden jeg er av kaliberet som ikke skal gi opp s fortsatte jeg. Det gikk ca tyve sekunder fr det samme skjedde igjen. Denne gangen ble baconet for godt stekt og jeg rev hele krlltangen fra veggen, knyttet hret sammen i en hestehale, dro p meg en sommertopp og mtte min mann i dren for g p middag. Det var ikke fr adrenalinet var sunket og vi var komme tp restauranten at Adam lener seg over bordet og spr meg s stt: Nina, hva har skjedd med brystet ditt? Brystet, tenker jeg...har jeg endelig kommet i puberteten? Men joda, tror du ikke at midt i utrigningen s lyser det opp tre store blemmer med stjerneformasjon (det var stjerneskruer p krlltangen) og skriker om oppmerksomhet. Ikke rart jeg flte meg het den dagen ;) Men for vre rlig, jeg mener selv at slike ting er det bare meg som klarer...? jeg vil med glede overbevises om annet. Jeg har forresten ett arr p brystet som bekrefter denne historien!!

n kommentar

Thomas K

21.mar.2012 kl.16:27

Jeg mtte stoppe 9km inn i Birkebeinerlpet i september og teipe Compeed p bilat innside lr, s det er ikke bare deg Nina ;)

Skriv en ny kommentar

GhanaDama

GhanaDama

30, Bergen

online akkurat n Kiropraktor som liker en utfordring. Bor i Takoradi, Ghana og blogger om livet her.

Kategorier

Arkiv

hits