Død over SteamBirds!!

Var i Oslo på NM med Bergen Rugbyklubb I helgen. Gutta var spenn klare for å hente gullet hem, men det gikk dessverre ikke helt etter planen.  Bare ett lusent mål gjorde at vi måtte godta tapet og se seiersdasen (som var elendig btw gutter!!) til Oslo sammen med deres lite imponerede sang. Vi fortjente å vinne Oslo, ferdig med den saken.

 

Anyway...kommer sliten hjem igjen til Flesland på søndags morgen. Har knapt sovet, for i rugby miljøet så feirer man enten en seier eller man drukner ett tap, og gleder meg vilt til å legge meg i min deilige seng, bre dynene godt over hodet, drukne hodepinene i en liten paracet cocktail og ikke våknet opp før mandags morgen. Min kjære står spenn klar fpå flyplassen for å frakte meg raskest mulig hjem og han blir takket med store ord og varme klemmer. VI hiver oss i min ultra stilige og nye (for meg, bilen er i grunnen tre år) og spenner oss klar for litt rallyu hjem til leiligheten....det kunne jeg jo bare drømme om. Gutten/mannen (i risk for å fornærme fyren) hadde ventet så pass lenge på meg og fylt tiden med sitt nye spill på mobilen..kalt SteamBirds. Han hadde kost seg så pass masse i bilen med varme, radio, ladig av mobil og spill at når vi skulle starte min underbare Fiat var det dødt...stillhet...finito...caput. Joda, Min kjære hadde tappet batteriet på min lille bil og satt nå og stammet fra en unnskyldning om at det måtte ha vært noe gale med batteriet fra han fikk låne den..no way at dette kunne være hans skyld. Jeg klarte selvfølgelig ikke å se det på noen annen måte enn med humor og vi begynte å prøve å finne en løsning på problemet. Min kjære bror ble først oppringt, men der var det bare opptatt signal i over 45 minutter...Hvem snakker i telefonen så lenge no til dags? Jeg ble bekymret at det var noe alvorlig gale med han, han er ellers veldig ordknapp og begynner å ringe rundt til nærmste slekt for å finne ut hva som skjer. Min kjære hadde en kjempe løsning at han kunne løpe bilen i gang mens jeg bare dro ut clutchen stille og rolig og da ville bilen starte...så vi dyttet bilden før bakover for å få løpefart for å så gjøre oss klar for fremdrift. Vi var selvfølgelig overbevist om at folk ville strømme til for å hjelpe til når de så vår nød...men den gang ei. I stedet for opplevde vi minst 40 stk globetrottere som stod og heiet på oss og lo mens min kjære løp bak bilen og jeg satt bar rattet og skrek at den ikke ville starte.

 

Da dette forsøket var eklært død løp jeg rundt til hver eneste taxi sjåfør på Flesland og ropte etter kabler, men der var det også liten respons. Så jeg hev meg inn i en taxi, kjørte hjem til mine foreldres hus og begynte å rote rundt etter disse startkablene de påstod de hadde. Ca 45 min senere hadde jeg fremdeles ingen startkabler, alle naboer var herved innvolvert og jeg var begynt på ringerunden for å oppsøke disse nå så dyrbare kablene. En kompis hadde heldigvis ett par og jeg fikk kjørt opp for å hente dem i all hast, vel vitende om at bilen min stod i veien for enhver person som ville forlate Flesland Flyplass denne søndagen.

 

Etter å ha lånt meg en bil, kjørt opp igjen på Flesland, forsøkt tre ganger å koble til kablene så fikk vi endelig start på den og bilen var i gang. For en vidunderlig lyd det er å høre en diesel motor starte!! Jeg måtte selvfølgelig kjøre rundt med bilen i en times tid for å lade batteriet så det ble ingen søvn på meg på søndag. I stedet løp jeg ut på en forfriskende 2 mils tur og da jeg kom hjem gikk jeg rett på sofaen og nøt deilig mat og en god film...litt action i hverdagen har tydligvis ikke skadet noen J

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

GhanaDama

GhanaDama

30, Bergen

online akkurat nå Kiropraktor som liker en utfordring. Bor i Takoradi, Ghana og blogger om livet her.

Kategorier

Arkiv

hits