AS, MS eller ALS, spiller ingen rolle i Afrika!

Hei hei.

Innser n at det var lenge siden sist. Har tre nye inlegg p Ghanadama.com

The last king og Norway!

Jeg hadde en fantastisk bra opplevelse p "jobb" her for noen dager siden...check it out p min nye hjemmeside :

Check me out :)

Sola skinner, jeg er sm tipsy og livet er herlig. Flg link for alle innlegg : ) Ghanadama

Jeg er her enda!! Min 6.45 km lange joggetur i Ghana

Beklager at jeg har flyttet fra denne siden, men trykk p linken og kom inn p min nye side ghanadama.com Hper dere liker den nye siden min og kom gjerne med kommentarer og tilbakemeldinger. Jeg er s ny til blogging at jeg ville satt stor pris p hva dere synes og om jeg br blogge oftere eller anderledes :) Ha en fantastisk dag!

GhanaDama p markedet...ingen imponerende forestilling

God kveld.
Jeg har lagt innlegget mitt inn p min nye blogg i dag Ghanadama.com. ta en titt :)

Nattlig besvr og rett til beach lunsj!

Tudeluu

Flg link for nytt innlegg :)

Ny blogg

hei alle sammen!

Jeg jobber med lage meg en ny blogg som har litt lettere for vise fram alle bildene jeg hper p ta her i Ghana.

Sjekk ut link og kom gjerne med kommentarer om ting som kan bli bedre.

ADHD og Hakuna Matata

N om dagene er det ikke s mye spennende som skjer her i Afrika. Jeg har falt litt til ro og tatt Afrikas sirup tilvrelse inn over meg. Afrikanere jobber ikke fortere om de s fr en rakett opp i rven s da hjelper det ikke at jeg str og roper heiarop ved siden av dem. Enkelte ganger kan det vre utrolig deilig ha den litt gi faen holdningen, godt for ADHD personligheten min, andre ganger s kunne jeg spist ret til noen av disse folkene. Her sitter jeg p restauranten og er ihjel sulten, og ja, nr jeg blir sulten s er det faktisk fare for liv og lemmer. Det frtser i munnen p meg og jeg er klar for hva som helst. Menyen blir skummet gjennom fram til jeg ser burger eller kebab (nr jeg er sulten er det bare junk food som teller) og er klar for bestille. Det gr kanskje fem minutter og jeg er elektrisk og venter p kelneren. Hvor ble dama av? Er det hun str der utenfor og prater med fuglene, eller var det hun som nettopp gikk p den bussen som humper av grde med treogetthalvt hjul? Jeg mener det...jeg forstr ikke hvor akkurat min kelner blir av! For jeg kan love deg, det er nok folk som jobber der (har sett opp til 14 stk i en restaurant med to bord) men ingen av de er interessert i ta min bestilling. Jeg har tydligvis ftt tildelt min heltinne denne kvelden og hun er missing in action. Etter mye mer tlmodighet enn jeg har s klarer jeg endelig f dama til ta bestillingen min om ett glass vann og en gigantisk burger med alt tilbehr du kan tenke deg...kjr p, dette blir tydligvis mitt siste mltid. Man teller ikke kalorier p ddsleiet....


To dobesk, en mail, 16 runder p facebook og en vannflaske senere sitter jeg fremdeles og venter p det som jeg n tenker som mitt himmelske mltid. Heltinnen har n forlatt jorden og forventer ubegrenset mat i Vallhall (jeg s Thor p tv?et i gr, dermed denne assosiasjonen). I det jeg er sikker p at restaurantet har gtt konkurs og noen bare glemte si det til meg s detter maten ned p bordet og kelneren ser p deg som om du er gal nr du sier at du synes dette gitt litt tregt. Tregt?!?! Du fr jo middag fr solen soloppgang s du br vre meget s fornyd. Jo takk skal du ha mumler jeg mens jeg jafser i meg Afrikansk okse (eller er det geit? Kanskje hne? Hvem vet...).

Samme holdningen gr gjennom hele befolkgningen og dette kan stresse en liten fjert som meg. Nr man spr noen om hvor lang tid det tar kjre fra A til bermte B s kan du f svar about 5 minutes s avbryter sidemannen og sier no, no, no 45 minutes...makes sense!! Og det verste er at de snakker om akkurat samme plassen. S jeg vet aldri hvem jeg skal stole p, men hiver meg i en taxi og angir destinasjon. 100 Ghana cidis blir foresltt av sjfren, noe som gjr at jeg m fram med de ikke ekstisterende prute egenskapene mine. Jeg hadde nettopp snakket med noen som hadde kommet seg samme sted for 25 Ghana Cidis og da hadde sjfren ventet p han mens han surfet. Jeg foreslr 15 og mannens kjeve detter...90...jeg fler vi har en lang vei g....20 and you wait for me....nope 90 and I wait for you...n vet jeg ikke lenger om jeg vil at hans skal vente p meg lengre, litt creepy fyr som ikke belnner prute egenskapene mine. Jeg sender fyren av grde og sier nei takk, setter av grde til fots for finne ny taxi. Mannen ligger bak i rven p meg, 85 Ghana Cidis, nei, takk sier jeg. N er det blitt personlig, han fornrmet prutingen min, vi har ikke lengre noe snakke om. Jeg forsker tappert f tak i ny taxi, men n synes jeg er alle er usmakelige og jeg vil ikke lengre prute. Verden faller ofte litt sammen slik nr jeg m jobbe s hardt for en taxi. Jeg begynner savne Norge der takstameteret flyr p i det du vinker til taxien og du m betale for nyse. Jeg vil ha noe fast forholde meg til, ikke mtte jobbe for hver bidige tur! S jeg ringer Francis...Francis er en bekjents taxisjfr (nr man finner en man liker m man bare tviholde p dem). Francis forstr ikke s godt engelsk s han gr med p 30 GC for kjre meg til Busua og tilbake. Dette er jo mellom 5 og 45 minutters tur alt ettersom hvem du snakker med s 30 skal vre rikelig uansett. Nr Francis kommer, etter at jeg har mtte riste av meg den forrige taxi sjfren som fremdeles forflger meg, s innser jeg at han ikke har forsttt hvor det er jeg skal nr vi snakket over telefonen. Men Miss...Busua is very far...30 is very cheap. Joda tenker jeg, gode forhandslings skills Francis, men jeg lar meg ikke lure. S jeg sitter der med steinansiktet mitt og forlanger komme av grde. Etter en time i 70 km i timen s ankommer vi alts Busua og jeg har litt drlig samvittighet...tanken til francis minsket betraktelig p denne turen. S n har jeg ikke hjerte til la mannen vente p meg mens jeg surfer s jeg ender opp med bare traske to minutter p stranden for s kjre hjem igjen...what a miss...

Etter en samtale med en innfdt senere s kan hun fortelle meg at alle er vandt il vente og at sjfren antagligvis ikke hadde hatt noe imot bare sitte p stranden i noen timer mens jeg surfet...thats life here...Hakuna Matata...

Be for meg

haha... skulle ut p trening igjen n og mtte en av Nigerianerene som jeg omgs med her. Det frste hun spr meg om er om jeg har bedt i dag...det tar faktisk litt tid fr jeg oppfatter hva det var hun spurte meg om og jeg fr hintet svakt framp at jeg ikke er den som folder hendene s altfor ofte. Du m be til Gud Nina, du m be han om bli gift! Du og Adam kan ikke leve slik i synd lengre...om du bare ber en bnn hver kveld s vil dette skje!! Joda, mumlet jeg, er ganske lykkelig for tiden jeg...og i Norge (fler jeg sier dette litt for ofte) er det ikke slik at man m vre gift.

Hun rister p hodet og sier at alle her ber for meg...Jeg fr dyttet en bibel opp i brystet (det med brannsr-arret mitt) og blir bedt om lese litt hver dag. Da skal det bli kone av meg og vi kan alle pustet lettet ut. Konfliksky som jeg er s mumler jeg bare selvflgelig, tar imot den rosa (joda, den er faktisk rosa) bibelen og trasker videre i min syndige tilvrelse.



Stiligste Jesus jegfant p Google.

Er jeg den eneste?!?

Jeg lurer p om jeg er den eneste? Ved mange anledninger har jeg mtte sprre meg selv om dette er bare meg eller om jeg har flere sstre der ute som kan slite med de samme tingene som meg. Har du noen gang hatt en slik tanke? Jeg har ett glimrende eksempel fra i dag morges da jeg var ute og prvde jogge min frste 10km her i Ghana. Jeg tvinnet pulsmler rundt ribbeina, klsset p meg Garmin klokken (som jeg forresten klarte delegge blue tooth stikken p etter fire dager, er det bare meg som klarer slikt?), og tok p meg en lpeshort som jeg ville skulle vre kort nok til at jeg skulle f litt utbytte av solen ogs. Jeg har enda ikke klart f huden min til mrkere enn falmet hvitmaling, men jeg jobber med saken. I lette steg jumpet jeg ut porten p hotellet, etter ha innstendig bedt betjeningen om en ny madrass...har hatt ca tre timers svn de siste dagene, og kjrte p musikk p rene. Jeg har n funnet ut at jeg er trygg nok p veiene til hre p musikk p joggeturene mine og synes det er en kjempebonus at jeg dermed ikke hrer alle rope Bleikfis etter meg.

Det var frst etter 20 minutter krisen oppstod...dette er pinlig alts...men en kombinasjon av svette/salt og sand fra veiene her slo seg sammen og saytte omtrent fyr p lrene mine. Her snakker vi innside lr, som tilsynelatende er s store at de knisser mot hverandre nr jeg jogger, begynte skrike om smerte s jeg trodde jeg skulle miste huden. For alle som jogger litt vet at 20 minutter av en jogg er langt ifra nesten ferdig nr man skal 10 km. I begynnelsen s tenkte jeg med meg selv at dette kom til g over, det var bare dra ned lpshortsen litt, men tror du den holdt seg der? Neida, den klatret som en annen bavian og jeg endte opp med mtte ta meg i skr***** hele tiden for dra shortsen ned. Jeg var fullstendig klar over at det var fremdeles 40 minutter igjen av turen og at dette kunne bare bli verre, men ikke f***en om jeg skulle stoppe. Om lrene er s store at de gnisser mot hverandre s hjelper det hvertfall ikke stoppe...s jeg lp lengre. Jeg bannet for meg selv der jeg mtte bye meg framover (grasist) mens jeg sjekket om jeg hadde bldende brannsr...kunne sverge p at jeg kjente at det rant nedover lret, men det var heldigvis bare SALT svette som skulle bort p sret for minne meg p min egen idioti. 40 minutters jogg med sviende sr gir deg tid til tenke...og det eneste jeg kunne tenke p er at jeg visste at dette kunne skje. Jeg har nemlig prvd g hjem fra stranden fr ogs og gtt p meg samme srene fr...er det bare meg? Kan man punktslanke innside lr? Hva gjr andre jenter, har dere opplevd dette? Jeg vurderte om det kunne vre smart smrre p vaselin i framtiden, eller om huden ville bli herdet etter dagens kt. Jeg mener, dette er sikkert ett pinlig tema, men for svarte, er det bare meg som opplever slike ting?!?! N gr jeg som en annen idiot her og svinger beina rundt det andre lret for at jeg ikke skal gjre ting verre. Kjempe sexy og ser ikke dumt ut i det hele tatt. Det var i grunnen bare dette jeg trengte her nede. Obrino som gr som hun har ftt en stokk opp i rven...det er mitt nye afrika navn.

Nr disse tankene slr meg s lurer jeg fort p om det er andre ting som bare jeg opplever eller om det er andre der ute som meg. Episoden om den dagen jeg skulle gjre meg vakker for min kjre og tenkte jeg skulle lage flotte krller p meg selv (har alltid hatt lyst p deilige korketrekker ala dama i Coyote Ugly!) sitter friskt i minnet. Vi var invitert ut p middag med firmaet hans og jeg var ivrig p gjre ett godt inntrykk. Med god tid fr middagen satte jeg kontakten i krlltangen og smilte fornyd til mitt eget speilbilde da jeg endelig skulle ta litt vare p meg selv...gjre noe ekstra. Jeg fikk kjempet en kam gjennom hret og klippet ut tuggene (ok, kanskje det ikke var s dramatisk) og gjorde meg klar for at frste lokke skulle produseres. Det ble kammet, rullet og man kunen se dampen steame opp fra mitt blonde hr. Lukten av svidd hr ble ikke tatt som ett faresignal heller som et tegn p at noe var i ferd med skje og jeg skulle bli vakker. Da jeg aldri har gjort dette fr og ikke vet hvor lenge jeg skal holde det, hvordan jeg skal holde det eller hvordan man skal dra hret ut fra krlltangen (dette str ikke i instruksjonmanualen hvordan dette gjres!!) s lot dessverre frste gull-lokk vente p seg. Hret datt heller livlst ned med en aldri s liten stiv krll helt nederst i enden, jeg var ikke akkurat gniten p hrsprayen, og frustrasjonen poppet fram. Men ikke sren om jeg skulle gi meg...neida, her skulle det krlles. Jeg grep tak i neste hr tugg, sprayet og rullet...s skjedde katastrofen. Krlltangen klarte vri seg ut av hendene p meg (jeg kan ha surret ledningen ca fire og en halv gang rundt nakken p dette tidspunktet) og falt rett ned p brystet. Lukten av svidd hr ble erstattet med stekt bacon. Jeg kjente huden flamme opp og forbannet meg selv. Men siden jeg er av kaliberet som ikke skal gi opp s fortsatte jeg. Det gikk ca tyve sekunder fr det samme skjedde igjen. Denne gangen ble baconet for godt stekt og jeg rev hele krlltangen fra veggen, knyttet hret sammen i en hestehale, dro p meg en sommertopp og mtte min mann i dren for g p middag. Det var ikke fr adrenalinet var sunket og vi var komme tp restauranten at Adam lener seg over bordet og spr meg s stt: Nina, hva har skjedd med brystet ditt? Brystet, tenker jeg...har jeg endelig kommet i puberteten? Men joda, tror du ikke at midt i utrigningen s lyser det opp tre store blemmer med stjerneformasjon (det var stjerneskruer p krlltangen) og skriker om oppmerksomhet. Ikke rart jeg flte meg het den dagen ;) Men for vre rlig, jeg mener selv at slike ting er det bare meg som klarer...? jeg vil med glede overbevises om annet. Jeg har forresten ett arr p brystet som bekrefter denne historien!!

Les mer i arkivet April 2012 Mars 2012 Februar 2012
GhanaDama

GhanaDama

30, Bergen

online akkurat n Kiropraktor som liker en utfordring. Bor i Takoradi, Ghana og blogger om livet her.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits